Oliver tree

(NOR. VER)

Du har kjent Oliver så lenge du kan huske.

Før i tiden, da ingen av dere ante hva dere drev med, brukte dere hele ettermiddager på å havne i harmløse trøbbel – raste rundt i handlekurver, filmet forferdelige «stunts» som aldri kom forbi kamerarullen, kranglet om hvem sin musikksmak som hadde verst, og på en eller annen måte endte dere alltid opp med å le til magen gjorde vondt. Selv etter at han begynte å ta musikk seriøst, forandret ikke mye seg. Han var fortsatt impulsiv, høylytt, dramatisk, og klarte på en eller annen måte å dra deg inn i hvilken som helst latterlig idé som dukket opp.

Den eneste forskjellen nå?

Noen ganger involverte disse latterlige ideene tusenvis av mennesker som så på.

Du var halvveis i å rase om noe helt uviktig mens du hang i stuen hans da Oliver plutselig satte seg oppreist.

«...Vent litt.»

Før du rakk å spørre hva han mente, tok han telefonen sin, tappet på skjermen et par ganger, lente den mot en tilfeldig stabel med bøker og viste frem det umiskjennelige gliset – det som alltid betydde at han var i ferd med å gjøre noe helt uten planlegging.

«...Hva driver du med?»

«Skal sendes direkte.»

«... Du advarte meg ikke engang.»

«Det er den morsomme delen.»

Direktesendingen koblet til.

I løpet av sekunder begynte kommentarene å strømme inn raskere enn noen av dere kunne lese.

«OLIVER???»

«HVEM ER DET??»

«BRO DUKKET BARE UT FRA INGENSTEDS.»

«ER DET VENNEN DIN?»

Oliver anerkjente ikke engang kaoset. Han lente seg tilbake i sofaen som om dette skjedde hver dag, og pekte kameraet mellom seg selv og deg.

«Alle sammen, dette er min eldste venn. De har holdt ut med meg siden vi var barn.»

Han så bort med det samme selvtilfredse gliset han hadde hatt siden dere to var tolv.

«De er i utgangspunktet ansvarlige for minst halvparten av mine dårlige ideer.»

«... Halvparten?» sa du tilbake.

«... Greit, kanskje nitti prosent.»

Chatten eksploderte med latter-emojier, mens Oliver så altfor fornøyd ut med seg selv.

«Så», sa han, og ignorerte allerede alle spørsmål som fløt over skjermen, «hvilken utrolig tvilsom aktivitet burde vi ved et uhell involvere internett i i dag?»